HIMMELSKE DAGER

Etter 5dager i Chiang Mai, gode minner og sann ca. 337 myggstikk/loppebitt rikere (fordelt 8 mot 329 per person), var det paa tide aa forflytte seg litt sor igjenn, denne gangen til byen Mae Sot. En liten by vi visste lite om. I Mae Sot ble vi mott av en hyggelig tronder, et mannebein av dei sjeldne, Ole-Jorgen. Han har tilbrakt det siste 1 1/2-aret av livet sitt i landsbyen, Noh Bo, der han har bygget barnehjem for foreldrelause unger. Sammen med andre ildsjeler star han i spissen for den daglige driften av barnehjemmet. Hyll, hyll! Etter en bedre middag med Ole-Jorgen, og hans broder, Petter, kjorte vi inn til landsbyen.

Neste dag begynte med allsang kl.06, om dei to reisende deltok kan forbli et ubesvart sporsmal. Etter en meget frisk start pa dagen viste Ole-Jorgen oss rundt, og vi fikk mote mange fra Karen stammen som bor i landsbyen. Det var veldig spesielt a ga rundt a se hvilke forhold desse familiene lever under, ting er virkelig skjevt fordelt her i verden. I tillegg setter slike opplevelser ting i perspektiv, noe vi hadde godt av begge to. Etter hvert gikk vi til barnehjemmet, der vi fikk mote alle ungene, det var et uforglemmelig mote. Klisje, men dog sa sant. Ungene var sa glade og viste oss en beundringsverdig fortrolighet med en gang. Pa barnehjemmet fikk vi lekt med dem, og det var mange magiske oyeblikk. Litt senere pa dagen gikk vi a badet i elva, 5voksne og 25unger. Det var helt vannvittig!;) Heldigvis var vi like mange som vendte tilbake fra badinga. Noe som er verdt a nevne er at dette barnehjemmet, der det bor ca. 40 unger, drives for 40 000 Baht i maneden. Til sammenligning fant vi ut at vi tjente til sammen 300 000 Baht i maneden heime i Norge.

Senere pa kvelden var det samling i kjerka i Noh Bo, den var fullstappa med folk i ALLE aldre. Alle barna fra barnehjemmet var der, og det var i hovedsak ungene som stod for programmet; med bonn, korsang, solosang og allsang. Nar vi kom inn i kjerka, motte det oss ei stor tavle pa veggen der det stod: "Commit to The Lord whatever you do, and your plans will be succeeded." Sammen med alle inntrykka fra tidligere pa dagen, ble dette veldig rorende for oss begge. Mens vi som lever i overmate velstand, ofte bekymrer oss til verke over; kjearlighet, sovntap, vekt, myggstikk og ikke minst penger, legger desse folka livet sitt fullstendig i Gud sine hender. Og alt blir gjort med en ekte hjertelig glede, med dansing og synging. Vi hadde ogsa blitt utfordret til a dele noe under samlingen, pa engelsk vel og merke. Det kunne vi selvsagt ikke si nei til, sa vi fortalte om "Jesus- livets brod" - evt. "Jesus- livets ris".

Den siste dagen ble ikke mindre spesiell. Dagen startet kl.07(!), med gudstjeneste i kjerka. Derettet ble vi spurt om vi ville veare learere for en time, i faget Bibelen. A fa lov til a veare learer har alltid vaert en stor drom for oss begge, sa sjansen lot vi ikke ga fra oss. Det var ikke mindre enn 60unger i klassen, og dei fleste av dem buddister. Vi valgte historien om Den Gode Hyrde som vart ekspertomrade. Moyfrid var forteller, mens Tove var tegner/skuespiller. Til gjengjeld sang de for oss, alle 60ungene, staende og syngende for full hals. Wow! Verdt alle inngangspengene alene! Utover dagen fikk vi leke enda mer med ungene, og all den tid vi fikk med dem foltes dyrebar. Ole-Jorgen var virkelig elsket av barna, og det var ikke vanskelig a se at det foltes gjensidig.
Alt for fort kom tida for avreise for oss, og det var trist a si hade til alle ungene. Det var sa lett a bli glade i dem, og vi skulle onske vi kunne bli lengre. Men vi matte reise, sa vi tok farvel fra lasteplanet pa pickupen, og dro avgarde. Neste stopp: Bangkok!