The Bright Side Of Life Down Under

Javell folkens!

Her kommer det etterlengtet livstegnet fra oss Mor Ulland:) Som du ser sa er vi i trygge hender med Svigermors drom og Stoplen, ingen sprell der i garden!

Etter at Tove angivelig hadde fryktelig darlig mage den 10.mars, har toerbanden blitt til fire bade dag og natt. Dagene, og ikke minst nettene, har vore varme, illeluktende, intime og minneverdige. Det hele startet som kjent i Sydney, med Operahouse og diverse "been there -done that" -greier. Etter tre dager med sightseeing og Bondi Beach, fikk vi endelig overta var kjeare leiebil Ford Falcon Stationwagon. Na folte vi oss fri som fuglen, og ut pa veien bar det. Med Torbjorn som sjofar, og de andre tre som nervose passasjerer, satte vi kursen mot Blue Mountains. Pa veien stoppet vi og overnattet pa parkeringsplassen utenfor Hillsong Church, og var med pa ungdomsmote der pa fredagskvelden. Det var en fin opplevelse, med god tale og ca. 7-800 andre ungdommer.

I Blue Mountains fikk vi litt andre opplevelser enn strandliv og byliv. I denne flotte nasjonalparken, som dere kan se litt av pa de overste bildene, fikk vi se flott australsk natur, De Tre Sostre og sist men ikke minst: Kengeru! For noen unike dyr!

Omgitt av De Tre Soster, jungel, slanger og sterk sol, fant vi ut at det var tid for litt trim. De fire flotte athletiske turistene som vi er, fant vi oss 866 trappetrinn som vi sprang ned og helt opp igjenn(!!) -pa fantastiske slipperser! For et syn!

Etter god trim og svette kropper, var surfing pa Seven Mile Beach neste programstopp. Vart forste mote med Seven Mile Beach var natten fra 16.-17.Mars. Vi hadde en 6km lang strand helt for oss selv; med stjenerklar himmel og Sigvart Dagsland pa hoytaleren, var det en fin mate og sovne pa. De neste to dagene var vi deltagere pa en surfecamp. Den inneholdt gode instruktorer, surfing 2 ganger til dagen, fin ovenatting og meget god mat -Per var i heaven! Athletiske som vi alle er, fant vi ut at surfing la veldig naturlig for oss. A padle et surfebrett fort nok er pice of cake, med di bicepsa som vi besitter. Etter hvert som rodfargen til Torbjorn og Per ble mer og mer stilfull, steig ogsa surfestilen var. En stor takk til Chris og Gee for all leardom og tolmodighet! Vi drog fra surfecampen med masse kunnskap, surfeglede og nye surfebrett!! Yeeeehh!!

Med fire nye surfebrett i bagasjen, og all maten til Per i tillegg, ble plassen i Stationwagonen var med en gang "litt" redusert. Men alt gar nar man er pa tur. Den 19.Mars tilbrakte vi i Creasant Head. Her innvia vi de nye surfebretta vare, og ble kjent med en superbra innfodt kar, Wesley. Han tok oss med pa snorkletur, der vi forhapentligvis skulle fa se haier, ufarlige vel a merke Mor Ulland og Mor Tuntland!:) Men sikten var for darlig, sa det ble bare en opplevelsesrik snorkletur uten haier. Etter en bedre middag satte vi kursen mot Byron Bay.

Byron Bay skulle by pa en mildt sagt spenstig opplevelse, nemelig FALLSKJERMHOPPING! Tidlig torsdagsmorgen motte vi opp ved Byron Bay SkyDiving, med adrenalinet rett rundt hjornet. Der var det pa med utstyret og inn i smaflyet. Da vi var 14000 fot/5 km over bakken, var det opp med dora og pa med brillene. Na var ikke lenger adrenalinet rett rundt hjornet, vi VAR adrenalin. Da vi veltet oss ut av flyet var det for sent a snu:) I 70sekund var vi i fritt fall, og det er vanskelig a beskrive hvor fantastisk kult det var. Ordet magisk dekker vel 1% av folelsen. Flott var det jo at fallskjermen apnet seg, og vi svevde gjennom de fa skyene som var. Landingen gikk smertefritt, sa a hoppe i fallskjerm kan pa det "hoyeste" anbefales!!

Senere pa kvelden var det tid for Jason Mraz konsert, pa The Tivoli i Brisbane. Og maen med stor M skuffet ikke sine fans. Det var selvsagt ren nytelse a hore Mraz synge, og Tove var noe uvanelig taus:)

Na nearmer det seg hjemreise for de to flotte karene som vi har hatt her pa besok de siste to ukene. Mange takk for besoket, med utrolig mange uforglemmelige opplevelser! Det har veart helt sjef, og ikke minst betryggende a ha to sa staute karer rundt oss. Vi kommer til a savne den friske rodfargen deres, de gode frokostene og ikke minst de utallige vitsene. Matforbruket kommer jo til a ga betraktelig ned, fra a handle 7brod, kommer vi til a handle 2!:)

Men igjenn -tusen takk for tiden sammen med dere!

Ps. Takker Aloe Vera, Rip Curl, Nutella, Subway, SunScreen 30+, Coles og The Red Hand Cave for at dere har veart med oss pa denne turen. Dagen hadde definitivt ikke veart den samme uten!

Firerbanden (Moy -fotografen, Tove -Turtle, Per -det rode matvraket, T.B -den rode kokken) takker for alle hilsner her pa bloggen, og onsker alle en riktig god paske!

Sydney, Down Under

Sydney er byen! Lista med ting aa gjoere gaar aldri tom. Med full relaxing rundt hotellet og ved Bondi beach(hvor mange av Sydneys surfere var aa beskue i beste form), paa oppdrag etter bil, svinse rundt, spise og diverse har dagene forsvunnet under beina. I gaar hadde vi en fantastisk avslutning paa dagen med billetter til Hillsong albuminnspilling 2008. Vi var to av ca 25 000 som lovpriste Gud. Mye prat med Hillsong-studentene etter arrangementet som foerte til invitasjon til skolen paa torsdag.

Ellers har Tove oppfoert seg litt merkelig spesielt i dag. Vaert diverse ganger paa do, forsvunnet paa merkelig vis som foerte til at jeg ble sittende paa togstasjonen og se at tre av vaare tog stoppet og kjoerte forbi. ingen Tove.

Etter lang ventetid hvor Moey trodde at Tove hadde en gigadaarlig mage og maatte sitte paa do, kom to stramme karer gaaende med all sin baggasje i min retning. Det var ingen ringere enn Torbjoern og Per som hadde blitt lei regnet i Bergen og paa Tau og hadde avtalt med Tove og treffe oss i Sydney. Herureka! Fryd og gammen og liv i leiren!

Saa da har vi ordna oss bil, og vaert paa rundtur i Sydney.

Som sagt, fantastiske dager her i Sydney!

Kambodsja

Fra landsbyen ankom vi Bangkok kl 04.00 paa morningen. Datoen var 3 mars og vi hadde 3 dager aa slaa ihel foer vi stakk til Aussi. Uplanlagt kasta vi oss med en buss til Kambodsja. Uten visum ankom vi grensen. Her ble vi kjoert videre av en tuk-tuk-sjaafoer til et sted vi kunne skaffe oss noedvendig visum. Etterhvert som vi fylte ut papirer, halveis betalte, lukta vi ei lite kjaerkommen lunte og skjoenta at vi absolutt var paa feil sted. De ble plutselig saa ivrige paa at vi skulle signere og samtidig spurte oss om vi var single og diverse romantisk dritt. Det toppet seg da vi moette to andre backpackere som fortalte at vi kunne skaffe et mye billigere visa dersom vi gikk helt til grensa. Ja, da var vi veldig fornoeyd med oss selv at vi allerede hadde betalt!!:( Tove gav dem en liten lekse foer vi roede i fjeset av irritasjon krysset grensa med dyrt visum!. Vi moette igjen Darren(USA) og Nayleen (Canada) over grensa og delte taxi til Siem Reap. Der fant vi et felles hostel for to netter. Etter restaurant, market, prat, et par runder med " hjerter" og litt filmkameramimring fra landsbyen var vi klar for senga. Neste morgen hadde vi booket tuk-tuk kl 05.00!

Tuk-tukene kom og vi startet turen til Angor Wat. Et stort kjent omraade med eldgamle templer overalt. Man vet lite om historien bak templene selv om de regnes som jordens 8. underverk.

Vi kom til det mest kjente templet rundt kl 06.00 og var sammen med hundrevis av andre troette fjes med kamera i haanden, klar for soloppgangen! Et fantastisk syn som aapnet dagen vaar. Naa var det for oss aa traske rundt og utforske diverse templer i ca 12 timer. Da ble vi kjoert til et tempel hvor vi skulle faa nyte en vakker solnedgang som vi aldri fikk se. Slitne bein etter en fatastisk dag med mye Kambodsjahumor fra norske og amerikanske kompiser.

Neste dag var dags at aaka hem igjen til Bangkok. Vi booket en VIP buss slik at vi kunne sove oss over grensa. Den gang ei. Da vi fikk bussen var det totalt motsatt av en VIP-buss. Det var en eldgammel versjon av en buss som var saa overfylt at Moey maatte slaa seg ned i midtgangen for 6 timer. Ingen air-con, ingen plass aa hvile hodet. Tove var den heldigste. Hun hadde bare faatt et stort hull i gulvet under seg hvor det pudrete stoevet, fra aarets vei, kom opp og la seg som en fargerik kappe paa Toves velstelte kropp. Aah. for en kappe etterhvert som km ble tilbakelagt. Det ble ein heisan dyr tur. Heldigvis klarte Moey aa skaffe seg det forreste setet de to siste timene og brukte tiden paa aa lese bok som var en umulighet paa veiene der, pluss at hun proevde aa vise sjaafoeren at det var et "no smoking"-skilt i bussen da han tente seg en roeyk. Uten resultat selvfoelgelig. Reisen til Bangkok tok oss 13 timer. I Norge ville det maks vaert 5 timer. Dette pga ukjoerbare veier som krever 30km/h, lange stopper paa restauranter som betaler foererne for aa stoppe og obligatorisk paafylling av luft i slitte dekk, for ikke aa glemme 2 timer ved grensen for aa bytte buss..

Men Bangkok ble det. Etter en natt med god soevn stod vi tili opp for aa komme oss til flyplassen. Neste stopp Singapore. Neste stopp Sydney.

Da har vi endelig entret landet Down under folkens. Her er god gang med eller uten fiskestang!
See you mates!

HIMMELSKE DAGER

Etter 5dager i Chiang Mai, gode minner og sann ca. 337 myggstikk/loppebitt rikere (fordelt 8 mot 329 per person), var det paa tide aa forflytte seg litt sor igjenn, denne gangen til byen Mae Sot. En liten by vi visste lite om. I Mae Sot ble vi mott av en hyggelig tronder, et mannebein av dei sjeldne, Ole-Jorgen. Han har tilbrakt det siste 1 1/2-aret av livet sitt i landsbyen, Noh Bo, der han har bygget barnehjem for foreldrelause unger. Sammen med andre ildsjeler star han i spissen for den daglige driften av barnehjemmet. Hyll, hyll! Etter en bedre middag med Ole-Jorgen, og hans broder, Petter, kjorte vi inn til landsbyen.

Neste dag begynte med allsang kl.06, om dei to reisende deltok kan forbli et ubesvart sporsmal. Etter en meget frisk start pa dagen viste Ole-Jorgen oss rundt, og vi fikk mote mange fra Karen stammen som bor i landsbyen. Det var veldig spesielt a ga rundt a se hvilke forhold desse familiene lever under, ting er virkelig skjevt fordelt her i verden. I tillegg setter slike opplevelser ting i perspektiv, noe vi hadde godt av begge to. Etter hvert gikk vi til barnehjemmet, der vi fikk mote alle ungene, det var et uforglemmelig mote. Klisje, men dog sa sant. Ungene var sa glade og viste oss en beundringsverdig fortrolighet med en gang. Pa barnehjemmet fikk vi lekt med dem, og det var mange magiske oyeblikk. Litt senere pa dagen gikk vi a badet i elva, 5voksne og 25unger. Det var helt vannvittig!;) Heldigvis var vi like mange som vendte tilbake fra badinga. Noe som er verdt a nevne er at dette barnehjemmet, der det bor ca. 40 unger, drives for 40 000 Baht i maneden. Til sammenligning fant vi ut at vi tjente til sammen 300 000 Baht i maneden heime i Norge.

Senere pa kvelden var det samling i kjerka i Noh Bo, den var fullstappa med folk i ALLE aldre. Alle barna fra barnehjemmet var der, og det var i hovedsak ungene som stod for programmet; med bonn, korsang, solosang og allsang. Nar vi kom inn i kjerka, motte det oss ei stor tavle pa veggen der det stod: "Commit to The Lord whatever you do, and your plans will be succeeded." Sammen med alle inntrykka fra tidligere pa dagen, ble dette veldig rorende for oss begge. Mens vi som lever i overmate velstand, ofte bekymrer oss til verke over; kjearlighet, sovntap, vekt, myggstikk og ikke minst penger, legger desse folka livet sitt fullstendig i Gud sine hender. Og alt blir gjort med en ekte hjertelig glede, med dansing og synging. Vi hadde ogsa blitt utfordret til a dele noe under samlingen, pa engelsk vel og merke. Det kunne vi selvsagt ikke si nei til, sa vi fortalte om "Jesus- livets brod" - evt. "Jesus- livets ris".

Den siste dagen ble ikke mindre spesiell. Dagen startet kl.07(!), med gudstjeneste i kjerka. Derettet ble vi spurt om vi ville veare learere for en time, i faget Bibelen. A fa lov til a veare learer har alltid vaert en stor drom for oss begge, sa sjansen lot vi ikke ga fra oss. Det var ikke mindre enn 60unger i klassen, og dei fleste av dem buddister. Vi valgte historien om Den Gode Hyrde som vart ekspertomrade. Moyfrid var forteller, mens Tove var tegner/skuespiller. Til gjengjeld sang de for oss, alle 60ungene, staende og syngende for full hals. Wow! Verdt alle inngangspengene alene! Utover dagen fikk vi leke enda mer med ungene, og all den tid vi fikk med dem foltes dyrebar. Ole-Jorgen var virkelig elsket av barna, og det var ikke vanskelig a se at det foltes gjensidig.
Alt for fort kom tida for avreise for oss, og det var trist a si hade til alle ungene. Det var sa lett a bli glade i dem, og vi skulle onske vi kunne bli lengre. Men vi matte reise, sa vi tok farvel fra lasteplanet pa pickupen, og dro avgarde. Neste stopp: Bangkok!

Bilder fra dykking 23feb ved Phi Phi- oyene: