Snart hjemme!

Det er bare aa beklage en daarlig oppdatering paa sida vaar. Men internett-tilgangen har vaert begrenset og baade tid og dyr internett har gjort sitt for aa hindre en voldsom aktivitet paa bloggen. Men naa er vi snart hjemme og lover aa legge inn et siste innlegg fra New Zealand, Fiji og California. Vi flyr hjemmover i morgen. Og etter en svipptur innom Chicago og Copenhagen, entrer vi moderlandet med stil.

Spar noe av sola til oss. Tove trenger litt mer farge i ansiktet.

Snakkes snart

Aussi-dagene er i ferd med aa feide ut..

Paa 4-5 dager har vi unnagjort over 2000km i den eldre varebilen. Det har gaatt trygt for seg etter aa ha passert diverse kenguruer(klare til aa hoppe ut i veien), en bensinstasjon i ode landskap (som et svaert trengende boennesvar), gigantiske trailere(som presser paa og gir fra seg kraftige lufttrykk i forbipasseringer), og alt som ellers er fare med aa kjoere time etter time i moerket. Dagene foer sola gaar ned har vi utnyttet i den grad at vi har tatt utflukter ut paa havet. Ut til oyer med hvite strender, bare for oss, palmer, turkis hav og nydelige snorklesteder. Vi har ogsaa vaert paa sjoeflytur og opplevd Great Barrier Reef i og" uten" luft. Hvilken verden som skjuler seg under vannflata!

Vi er naa vel plassert i Cairns, som er endestoppet. Bilen har gjort jobben og vi ser den aldri mer Vi lever naa et rolig liv paa Cairns Girls Hostel. Vi har vaert heldige aa oppleve ville krokodiller og baattur innover nydelige elver i utkanten av byen. I morgen venter seiltur med overnatting ute ved Great Barrier Reef. Forhaapentligvis venter det oss nydelige dykketurer dersom Moey blir frisk.

Vi reiser videre til New Zealand paa fredag!

Tolmodige lesere!

Surfers Paradise har vaert vaart skalkeskjul i to uker. Det har absolutt ikke vaert et paradis for surfing, og vi er noedt til aa innse at vaar tid som surfere i Aussi har naadd slutten (her sludredelutten). Byen er en student- og backpacker-by med fulle gater hver kveld, party party, drugs drugs. Lokale gav oss tipset om aa ikke gaa alene rundt paa nattestider og vaer ops paa alt og alle. Likevel har vi hatt to fantastiske uker som nok en gang er vanskelig aa faa utrykt med ord fra den norske ordbok. Forutenom nydelige soloppganger i havet, deilige dager paa stranda, nattliv i byen, haerlige kjoereturer, prat med lokale, is, bading, kalde dusjer og rene toalett, har Surfers Paradis gitt oss mer enn noen annen by. Og hvem har aeren for det? -SURF CITY CHURCH-

Det starta for 4-5 uker siden da vi tilfeldigvis (som noen vil si) gikk forbi ei kirkedoer som gav oss moete-tidene for Soendagen. Og neste dag fant vi oss selv vel plassert i kirka paa andre rad, i fronten av en svaer og livlig menighet. Vi ble mottatt og moett av en utrolig aapenhet, en varme som oensket oss velkommen, mennesker som var interessert i nykommerne, haandtrykk og smil og gratis kaffe i kirkekafeen. Ingen problem aa bli kjent med folk naar de oenkset aa bli kjent med oss. Spesielt moette vi et haerlig pastor-par, Dave og Rosanna Palmer. Det var etter moete at Dave kom bort til oss. Han hadde oppdaget at vi var nye og at vi mest sannsynlig ikke var vant med aa praktisere ting paa samme maate som i deres karismatiske kirke. Men med full respekt for at vi hadde en annen kirke-bakgrunn, fortalte han oss om kirka og gav forklaring paa det vi hadde sett. Etter en god samtale med pastor-paret, synet av dem, og flere detaljer fra de nye vennene, forstod vi at Rosanna og Dave har levd et liv som rockere, hvor de med sitt eget band har reist paa verdensturneer og sluppet flere album, blant annet i Amerika. Med Rosanna som vokalist og gitarist og Dave som bassist har de reist land og strand med resten av bandet og rocka for aa spre budskapet.

Etter denne soendagens opplevelse og toppen av menneskelig aapenhet og varme, gledet vi oss til aa komme tilbake en gang. Men det var foerst etter aa ha tilbringt to uker i Cresent Head, som dere allerede har hoert om.

Fra den dag vi paa ny ankom Surfers Paradis, har vi faatt venner fra flere nasjoner hvor baade Australia, Colombia, Polen, India, Zimbabwe, Canada, Japan og Korea er representert. De fleste er fra kirka, og resten bare dukka opp. Gud velsigna oss rikt med disse vennene. De inviterte oss paa mang en middag, gav oss varme dusjer, mulighet for klesvask, tepper til bruk i bilen, tok oss med paa turer, overasket oss med barbeque paa stranden og inviterte oss med paa alt. Til og med de hjemloese( narkomane), som vi moette i kirka en dag det var gratis lunsj, gav oss en pose med mat til reisen nordover og serverte oss en tre-retters smakfull middag. Vi var jo ogsaa hjemloese paa en maate,var deres komentar da vi noedig ville ta i mot!

Vi er har vaert saa heldige aa virkelig blitt gode venner med pastor-paret, Rosanna og Dave ,hvor vi har hatt mang en god samtale, kost oss paa restaurant, blitt vist filmklipp fra deres storhetstid paa scenen, og faatt del i mange av deres livserfaringer. I en hverdag full av arbeid og gjoermaal oensket de aa tilbringe tid sammen med to unge jenter fra Norge. Og de har gitt oss mang en latter! Ettersom vi har hatt en stor interesse for Den Hellige Aand i loepet av vaart opphold her, har kloke Dave (og flere fra kirka) laert oss mye, mye, og delt enda flere erfaringer innen emnet. Vi har virkelig oekt vaar kunnskap og sett mye av hvilken kraft Den Hellige Aand innebaerer. Dette fantastiske pastor-paret har en saa stor lidenskap for Gud, at vi foeler vi selv vokser i troen, bare ved aa vaere sammen med dem. De utstraaler virkelig Guds godhet.

Det er vanskelig aa gi dere et rett inntrykk av hva vi har opplevd og hva Gud har gjort for oss her i den ellers ikke-saa-veldig-attraktive byen. Surfers har faatt en stor plass i vaare hjerter, og det var en trist kveld da vi med vanen rettet fronten mot nord, og opplevelsene i Surfers var naa historie. Vi takker Gud for Surf City Church.