Tove & Møy -Verdensablegøy-

To know You is to want to know You more

2011-05-03T15:33:00.002+02:00

To know You is to never worry for my life
To know You is to never give into compromise and
To know You is to want to tell the world about You
Cause I can`t live without You

To know You is to hear Your voice when You are calling
To know You is to catch my brother when he is falling
To know You is to feel the pain of the brokenhearted
Cause they can`t live without You

More than my next breath
More than life and death
All I`m reaching for, I live my life to know You more
I leave it all behind, You`re all that satisfies. To know You is to want to know You more
To know You is to want to know You more

To know You is to ache for more than ordinary
To know You is to look beyound the temporary
To know You is believing that You`ll be enough
Cause there`s no life without You

All this life could offer me
Could not compare to You, compare to You
And I count it all as loss
Compared to knowing You, knowing You

And I count it all as loss
Compared to knowing You, knowing You

Vi har landet...

2009-08-28T18:55:00.007+02:00

...for i år iallefall:) Vi har begge havnet på skolebenken i høst. Kan bli meget interessant:) De fleste tror nok, inkl. Atle Hoftun, at vi har havnet bak samme skolebenk, på samme sted. Men neidå... I distanse har skolebenkene våre en avstand på 524km, og i innhold er det minst like langt. Men i fremtiden kan likevel den kunnskapen vi tilegnes i år brukes i samme bransje -make Him known and make Him famous.

Som dere ser av bilde er Møyfrid svevende velplassert i Volda, og hennes skolebenk foregår for det meste ute i naturen. -Guds skaperverk, hennes elskede element. Her skal hun "lære" å bevege seg på tur, være disippel og videreutvikle sine fantastiske evner som leder. Årsstudiumet i Friluftsliv passer henne perfekt!

Som dere ser av det andre bilde, prøver Tove å fly seg igjennom en bachelorgrad i praktisk teologi, som første året foregår på Misjonshøgskolen i deilige Stavanger. Hun er ikke spesielt kjent for å være nerd, men i år kan alt skje. Å studere Gud er spesielt interessant. Ellers skal hun være disippel og pendle til Lyngdal Stadion. -...Lyngdal2 er bedre enn Viking...

Ps. Vi er ikke blitt voksne.

Everyone sing a new hallelujah...

2009-06-03T13:12:00.010+02:00

For tiden befinner vi oss midt i innspurten av året her på KVS. Det har vært en fantastisk tid på alle måter, og det er veldig vedmodig at det nå snart er over. Når vi snur oss og ser året i reprise, reiser nakkehåra seg i begeistring. Vender vi nasen framover, og retter blikket mot neste år, reiser nok nakkehåra seg i bekymring hos mange andre -hva blir det neste? Vi har et avslappet forhold til neste år, selv om vi har tatt med i betraktning at det kommer. Om det fra høsten av blir studieeventyr, reiseeventyr eller jobbeeventyr er fremdeles litt uvisst. Men en ting vi er helt sikre på, er at uansett hvor vi befinner oss og hva vi enn gjør, så vil vi "make Him known and make Him famous." Er du med?

Let us sing love to the nations

Bringing hope of the grace that has freed us

Make Him known and make Him famous

Sing it out sing to the new Hallelujah

Arise -let the church Arise

Fortsettelse følger...:)

2009-04-15T07:41:00.000+02:00

Regn, regn, regn, opphold, regn, regn, sol:)

2009-04-15T07:33:00.003+02:00

Halla folkens! Kjekt a lese at dere er innom bloggen, sa takk for alle kommentarer. Vi har det helt topp, pa tross av det darlig vearet. Som dere sikkert forstar har vi stort sett bare hatt regn fram til idag -jubel!:) Moy og Tove i sjoen, hvite i solkrem. Idag har vi i tillegg hjulpet en dame med a flytte, sa bobilen var ble forvandlet til en flyttebil. Vi haper pa litt surfing senere, det lengter vi etter. Tove er egentlig ingen god svommer, slik som Moy, sa hun svelget mye av sjoen tidligere idag. Heldigvis skal vi til kirken ikveld og drikke litt av Det Levende Vannet. Pasken feiret vi i SurfCity Church, med lovsang, skuespill og vitnesbyrd. Det var veldig sterkt, og ogsa med tanke pa dodsulykken hjemme, ble det en sterk paskeaften. Na har vi bare 4dager igjen her, sa setter vi kurs hjemover. Tiden flyr nar man har ferie, men vi gleder oss til a se alle igjen! Ma dere ha en fortreffelig uke, sa snakkes vi snart! Tove og Moy sier "See Yah!"

2009-04-15T07:33:00.002+02:00

2009-04-07T07:14:00.001+02:00

Her er det for lavt under taket!!

2009-04-07T07:02:00.003+02:00

Javell folkens...tusen takk for varme hilsener. Det foles godt med sand under fottene, vind i haret og australske dollar mellom fingrene. Vi er med andre ord landet trygt down under, og kjoreturen fra Brisbane til Surfers Paradise gikk stralende. Ogsa flyturen ned gikk akkurat som planlagt; svette tear, god flymat, Bibellesing, litt snorking og godt snakk. Heldigvis er ikke vi piloter, sa vi kunne snakke oss vekk sa mye vi ville, uten a bekymre oss for a ha floyet for langt:)
Pa sondag var det gudstjenester i Surfcity Church som stod pa programmet, noe vi sa veldig fram til. Vi visste vi kom til a mote gamle kjente, men vi var usikre pa hvor mange som ville igjenkjenne oss. Da vi skulle parkere bilen sondag morgen, skulle vi kjore ned i parkeringshuset som vanlig. I fjor brukte vi dette parkeringshuset bade titt og ofte, sa vi sjekka ikke "clearance". Uheldigvis for oss har vi takboyler pa bilen var, noe vi merket da vi sa "god dag" til taket. Jaja, det gikk bedre enn vi skulle tro:) Heldigvis er det langt fra lavt under taket i kirken, og mottakelsen vi fikk var over all forventning. Det var en uvirkelig folelse a veare tilbake, og kjearligheten vi ble mott med representerer virkelig kirkens frukter. Allerede to dager etter ankomst begynner nokkelknippe vart a fylles opp med ekstranokler til forskjellige leiligheter:) Vi gleder oss til fortsettelsen, og takker for all forbonn. Hilsen to som har laaaaaaaaaaang helg:):)
Ps. Ukas konkurranse - "Finding Tove" pa det nederste bildet fra Frankfurt. (Tips: Zoom)

Australia --> Surfers Paradise

2009-04-01T17:28:00.002+02:00

Da er vi klare for enda et eventyr...sekken er halvfull, støvet er blåst av surfebretta og Bibelen er med. De neste 3ukene skal vi tilbringe i Surfers Paradise, på den australske østkyst. Vi ser fram til å feire påske med sol, surfing og bekjente fra Surfcity Church. Møyfrid har pakket mest, Tove skal kjøpe seg nye t-skjorter.

Å være miljøarbeider på KVS-Lyngdal kan virkelig anbefales, ikke bare er det et eventyr i seg selv, men vi har også 3ukers påskeferie og kan kjøpe billige egg. Det føles rart å forlate rede vårt på KVS, men nå når alt er pakket og klart gleder vi oss mest:)

Flyet fra sola tar av 13.30 i morgen, torsdag. Derfra går turen til Frankfurt, en kjapp tur innom Dubai, før vi ankommer Brisbane lørdag morgen 06.30 lokal tid (+8timer).

I Brisbane står en NØYTRAL-HVIT bil, uten sixpack-mønster, og venter på oss. Etter en time med venstrekjøring (bønn er fint), er vi etter planen framme i Surfers Paradise.

Så håper vi dere alle nyter påsken, og dens betydning!

Nå står en herlig familiemiddag og venter, så ta sier vi over og ut inntil videre!

Armer og bein, sjallabeis!

Møy i Kristiansand, Tove i Stavanger

2009-01-30T00:31:00.002+01:00

Hæ? Er det neste år det er snakk om? Skal Møy studere i Kristiansand?
Nei, dessverre....

Det er snakk om utdanningsmesser.
Kriterier for slike arbeidsoppgaver: Er du en innpåsliten person med munndiarè passer du perfekt til å stå på stand, et tiltrekkende utseende er heller ikke negativt.
(Derfor) ble vi sendt til hver vår kant, en sør og en nord. Som snakkende reklameskilt for skolen, har vi begge gjort vårt ytterste for å rekruttere nye elever til KVS-Lyngdal. Det er spennende å stå på stand, møter mange flotte ungdomsskoleelever...mange et hode høyere.
Inntrykket er at disse messene er gull verdt for skolen, og vi håper skolen får mange søkere til våren, både på Idrett, Naturbruk og IKT.
Helga som kommer feires i Lyngdal for oss begge! Det blir bibel, fotball og tilsyn!
Vi gleder oss!

"Født for en hensikt"

2009-01-16T16:30:00.003+01:00

Møy og Tove roper et stille "takk for sist" fra Lyngdal. Rektorboligen på KVS-Lyngdal er vårt nye hjem.
En kort oppsummering av halvåret som har gått:
-en trofast og spennende Gud
-fantastiske elever
-magiske kollegaer
-Thomas og Malene
-kyssesjuka
-Pit-Stop
-Rubix/strikkemania
-spanskvikar
-kjærlighetshistorier
-julebord:)
-eskimorulla
-badminton/volleyball
-dø fugl i senga (Møyfrid)
-ekkel dusj (Tove)
-velutviklet vennskap

Ellers skjer det mange gøye ting rundt oss for tiden. Den største og gledeligste nyheten er at min gode og kjære barndomsvenninne Synnøve, har sammen med sin flotte mann, Lars, blitt foreldre til lille Anna. Fantastisk! Gratulerer så mye! Gleder meg å hilse på den lille:)

Til slutt vil vi bare minne store og små om at vi alle er født til en hensikt, så spørsmålet blir -hva er du født til?

Familie og venner

2008-06-22T14:57:00.002+02:00

Då va me begge trygt tebage heima så mor og far. Det e jammen godt med mor sin mat igjen!:) Det høre med t historien at Møyfrid måtte nesten ble igjen på flyplassen i San Francisco, hu blei mildt sagt irritert på damå i skranken. Kontoen blei belasta ein del for å få surfebrettå med oss heim, og det likte Møy dårligt. Uvaneligt så d e, måtte Tove roa gemyttene som oppstod, og Møy fekk ver med heim.

Fantastisk å komma heim t familie og venner, me har savna dokk masse! Takk for mottakelsen, me føle oss virkeligt ønska heim igjen!:)
Møy e fortsatt bitt av reisebasillen, så hu e godt i gong med å reisa Norge på langs med den kjekke og stilige typen sin, Tore den Store. Håpe dokk nyte turen kjære venner, og at dokk e "on fire" i Levanger!:)
Tove derimot prøve å omstilla seg t d normala igjen, med tidlige mårningar på comrod, og fysisk opptrening med fotball på Staal. Trenar Vidar Larsen foran den andre kampen min "Prøv å ikkje lag skam på drakten denne gong!":D

Fra 11.august starte me begge som miljøarbeiderar på Lyngdal kvs. Det ligge ann t å ble et kongeår, og det e et privilegium å få muligheten t å jobba der. Me føle oss heldige!
Håpe året kan ble magisk, og me glede oss t å ta fatt på arbeidet. "Go for God!"

Ha ein fortreffelige sommar, et masse is og spel møje volleyball!

Snart hjemme!

2008-05-31T19:52:00.004+02:00

Det er bare aa beklage en daarlig oppdatering paa sida vaar. Men internett-tilgangen har vaert begrenset og baade tid og dyr internett har gjort sitt for aa hindre en voldsom aktivitet paa bloggen. Men naa er vi snart hjemme og lover aa legge inn et siste innlegg fra New Zealand, Fiji og California. Vi flyr hjemmover i morgen. Og etter en svipptur innom Chicago og Copenhagen, entrer vi moderlandet med stil.

Spar noe av sola til oss. Tove trenger litt mer farge i ansiktet.

Snakkes snart

Aussi-dagene er i ferd med aa feide ut..

2008-05-12T13:57:00.006+02:00

Paa 4-5 dager har vi unnagjort over 2000km i den eldre varebilen. Det har gaatt trygt for seg etter aa ha passert diverse kenguruer(klare til aa hoppe ut i veien), en bensinstasjon i ode landskap (som et svaert trengende boennesvar), gigantiske trailere(som presser paa og gir fra seg kraftige lufttrykk i forbipasseringer), og alt som ellers er fare med aa kjoere time etter time i moerket. Dagene foer sola gaar ned har vi utnyttet i den grad at vi har tatt utflukter ut paa havet. Ut til oyer med hvite strender, bare for oss, palmer, turkis hav og nydelige snorklesteder. Vi har ogsaa vaert paa sjoeflytur og opplevd Great Barrier Reef i og" uten" luft. Hvilken verden som skjuler seg under vannflata!

Vi er naa vel plassert i Cairns, som er endestoppet. Bilen har gjort jobben og vi ser den aldri mer Vi lever naa et rolig liv paa Cairns Girls Hostel. Vi har vaert heldige aa oppleve ville krokodiller og baattur innover nydelige elver i utkanten av byen. I morgen venter seiltur med overnatting ute ved Great Barrier Reef. Forhaapentligvis venter det oss nydelige dykketurer dersom Moey blir frisk.

Vi reiser videre til New Zealand paa fredag!

Tolmodige lesere!

2008-05-10T04:10:00.011+02:00

Surfers Paradise har vaert vaart skalkeskjul i to uker. Det har absolutt ikke vaert et paradis for surfing, og vi er noedt til aa innse at vaar tid som surfere i Aussi har naadd slutten (her sludredelutten). Byen er en student- og backpacker-by med fulle gater hver kveld, party party, drugs drugs. Lokale gav oss tipset om aa ikke gaa alene rundt paa nattestider og vaer ops paa alt og alle. Likevel har vi hatt to fantastiske uker som nok en gang er vanskelig aa faa utrykt med ord fra den norske ordbok. Forutenom nydelige soloppganger i havet, deilige dager paa stranda, nattliv i byen, haerlige kjoereturer, prat med lokale, is, bading, kalde dusjer og rene toalett, har Surfers Paradis gitt oss mer enn noen annen by. Og hvem har aeren for det? -SURF CITY CHURCH-

Det starta for 4-5 uker siden da vi tilfeldigvis (som noen vil si) gikk forbi ei kirkedoer som gav oss moete-tidene for Soendagen. Og neste dag fant vi oss selv vel plassert i kirka paa andre rad, i fronten av en svaer og livlig menighet. Vi ble mottatt og moett av en utrolig aapenhet, en varme som oensket oss velkommen, mennesker som var interessert i nykommerne, haandtrykk og smil og gratis kaffe i kirkekafeen. Ingen problem aa bli kjent med folk naar de oenkset aa bli kjent med oss. Spesielt moette vi et haerlig pastor-par, Dave og Rosanna Palmer. Det var etter moete at Dave kom bort til oss. Han hadde oppdaget at vi var nye og at vi mest sannsynlig ikke var vant med aa praktisere ting paa samme maate som i deres karismatiske kirke. Men med full respekt for at vi hadde en annen kirke-bakgrunn, fortalte han oss om kirka og gav forklaring paa det vi hadde sett. Etter en god samtale med pastor-paret, synet av dem, og flere detaljer fra de nye vennene, forstod vi at Rosanna og Dave har levd et liv som rockere, hvor de med sitt eget band har reist paa verdensturneer og sluppet flere album, blant annet i Amerika. Med Rosanna som vokalist og gitarist og Dave som bassist har de reist land og strand med resten av bandet og rocka for aa spre budskapet.

Etter denne soendagens opplevelse og toppen av menneskelig aapenhet og varme, gledet vi oss til aa komme tilbake en gang. Men det var foerst etter aa ha tilbringt to uker i Cresent Head, som dere allerede har hoert om.

Fra den dag vi paa ny ankom Surfers Paradis, har vi faatt venner fra flere nasjoner hvor baade Australia, Colombia, Polen, India, Zimbabwe, Canada, Japan og Korea er representert. De fleste er fra kirka, og resten bare dukka opp. Gud velsigna oss rikt med disse vennene. De inviterte oss paa mang en middag, gav oss varme dusjer, mulighet for klesvask, tepper til bruk i bilen, tok oss med paa turer, overasket oss med barbeque paa stranden og inviterte oss med paa alt. Til og med de hjemloese( narkomane), som vi moette i kirka en dag det var gratis lunsj, gav oss en pose med mat til reisen nordover og serverte oss en tre-retters smakfull middag. Vi var jo ogsaa hjemloese paa en maate,var deres komentar da vi noedig ville ta i mot!

Vi er har vaert saa heldige aa virkelig blitt gode venner med pastor-paret, Rosanna og Dave ,hvor vi har hatt mang en god samtale, kost oss paa restaurant, blitt vist filmklipp fra deres storhetstid paa scenen, og faatt del i mange av deres livserfaringer. I en hverdag full av arbeid og gjoermaal oensket de aa tilbringe tid sammen med to unge jenter fra Norge. Og de har gitt oss mang en latter! Ettersom vi har hatt en stor interesse for Den Hellige Aand i loepet av vaart opphold her, har kloke Dave (og flere fra kirka) laert oss mye, mye, og delt enda flere erfaringer innen emnet. Vi har virkelig oekt vaar kunnskap og sett mye av hvilken kraft Den Hellige Aand innebaerer. Dette fantastiske pastor-paret har en saa stor lidenskap for Gud, at vi foeler vi selv vokser i troen, bare ved aa vaere sammen med dem. De utstraaler virkelig Guds godhet.

Det er vanskelig aa gi dere et rett inntrykk av hva vi har opplevd og hva Gud har gjort for oss her i den ellers ikke-saa-veldig-attraktive byen. Surfers har faatt en stor plass i vaare hjerter, og det var en trist kveld da vi med vanen rettet fronten mot nord, og opplevelsene i Surfers var naa historie. Vi takker Gud for Surf City Church.

MY OLD MAN: 52 YEARS TODAY!!

2008-04-20T06:06:00.005+02:00

Min kjeare far, OLE TUNTLAND, bler 52 ar i dag! Gratulera sa moje! Hape du far ein toppers dag! Kjenne eg mor rett sa stelle hu nok i stand ein knagande gode fest for deg, med verdens beste heimalaga mat! Mmmm...heim kjeare heim!

Far, du va virkeligt heldige nar du vant deg ei sa gode kona! Og det e heller ingen hemmelighet at du ikkje ser ein dag eldre ut enn 38 ar, og mor hu seie at d komme av at du e fint brukt! Ka hu meine med det gidde ikkje eg a blanda meg borti:)
Dokk e fantastiske begge to, sa eg ser pa dokk som ein god match, og dokk har gitt meg den beste oppdragelsen eg kunne onskt! Eg meine jo sjol at eg e veloppdratt, og at dokk kan ver fornoyd med "jobben". Men om det stemme i realiteten...for a sei det sann...det e vel i groen lurt for alle parter at me ikkje tar ein meiningsmaling pa akkurat det:)

Far har lert meg moje her i livet, kanskje ikkje fotball og synging, men moje aent klokt! Det va som oftast far eg hang rundt nar eg va mindre; Me skifta dekk, klypte plenen, kjorte traktor og satte poteter. Sa far har gjort meg t den sjolstendiga kvinna som eg e, men med litt nedsatte kokkekunnskaper. Trosta e at det i dag finnes Grandiosa, Fjordland, Nudler og Makaroni med ost.

T slutt vil eg bare sei at du far, e ein kjempekar med alle di beste kvaliteter!
Vil oppsumera deg med 3 ord;

O - Overmate kjekk
L- Langtifra musikalsk
E- Elskverdig far

Kjearlig hilsen din sjolstendige og pengebrukende datter, Tove!
Moy hilse mange ganger!
Gode varme gratulasjonsklemmar fra oss to i Australia!
Ps. Som du ser pa bildet sa har me feirt deg her down under, med brod, nutella, peanottsmor, syltetoy og vatn!:)

Dagene springer fortere enn oss!

2008-04-20T05:16:00.009+02:00

Cresent Head har gitt oss mye:

En ordinaer dag:

Kl er 08.00 am. Vi staar opp fra den store og myke dobbelsenga og nyter at vi ser klar blaa himmel gjennom vinduet. Vi gaar opp i stua og til kjoekkenet. Litt skuffa blir vi naar vi ser at paa andre siden av huset er det skyer og det blir nok en dag med regn. Ja, ja. Fyrer loes med toast, egg og bacon foer vi pakker vaatdrakt, vokser surfebrettene og stikker til stranden. Lenge sitter vi paa land og betrakter surfeforholdene og samtidig snakker med kjentsfolk. (Folk begynner aa kjenne oss etter nesten 10 dager paa samme sted med en litt oppsiktsvekkene bil;) Etter en stund ligger vi aa skvulper i vannet og bruker masse energi paa aa fa has paa boelgene med fun-boardene vaares. Delfinene har blitt en vane og er som regel ikke langt unna. Paa land nyter vi broed eller tar oss en tur paa bakeriet for aa frotse i oss noen av Australias beste paier. Dermed er det tid for aa slekk'an og gjerne henge med kjentsfolk. Kanskje blir vi tatt med en tur i bushen og blir vist utrolig nydelig steder som er vanskelig aa finne for en vanlig turist. Dagen begynner og ende, men etter en god runde med beach-volley-trening uten nett, tar vi oss en siste surf og lar oss fasinera av de gigantiske pelikanene som flyr over oss. Naar vi kommer i land er solnedgangen et faktum og vi har brukt alle krefter for i dag. Heldigvis er vi invitert paa haerlig middag. Og det av en sjefskokk denne gang! Bibelen aapnes og gir oss ny laerdom foer vi saktens sovner i den store og myke dobbelsenga, i det store sommerhuset som vi har faat laane gratis av noen som vi leverte tilbake en mista veske. Australia smiler til oss, og vi smiler tilbake. Troette sovner vi og vet at vi skal innover i bushen kl 05.00 am i morgen tidlig for aa surfe i soloppgangen som skjer like rundt 06.00am. God natt

Naa har vi forlatt Cresent Head og er tilbake i Surfers Paradise for aa treffe kjentsfolk. By the way har vi i dag betraktet verdens beste surfer, World Champion Mick Fanning, vise seg i boelgene paa Main beach her i Surfers P! Vi har visst noen steg aa gaa for aa naa hans nivaa:)

How are yah mates? Did you get some out there?

2008-04-10T06:13:00.008+02:00

Hoi hoi godtfolk!

Det er foerst naa vi forstaar at 3 uker har passert uten oppdatering. But here you go:

Ukene etter Tb og Per forlot Aussi, har vi splashet rundt i boelgeskvulpene med brettet som flytematte og boelgene som en naturlig motor. Ja, vi har surfet!Igjen og igjen!

Det er morning, kl ligger rundt 07.30. Vi aapner doera paa den nydelige camper-vanen og halvvaakne ser ut paa boelgene og vurderer surfeforholdene. Vi kler paa oss (vaatdrakten), hiver i oss 4 skiver med syltetoey eller nutella, smoere oss inn med solkrem 30+ og rusler nedover stranden for aa finne de beste surfeboelgene(for oss). Sola straaler, ikke en sky paa himmelen. 2 timer i vannet foer vi tar bilen og kjoere inn til byen Surfers Paradise og tar en rundttur i sentrum, spiser, snakker med folk eller bare henger paa stranden. (Nobby beach for spesielt interesserte).

Sist uke dro vi innelands og besoekte ei haerlig dame, Anne Margrete og hennes australske mann, John. Her ble vi mottatt med en saa stor aapenhet og varme at vi ble der i 6 dager. For foerste gang paa 3 uker fikk vi en varm dusj. Ikke minst fikk vi normale fantastiske senger og eget bad! Hver dag fikk vi ferdigservert middag hvor vi fikk proeve oss paa diverse nye retter. Men kos var det naar det ble servert POTETER. Vi opplevde her den haerlige innlandsbyen kalt Toowoomba. For alle moedre er det vaert aa nevne at byen er "Blomstenes by". Parker overalt som er prydet av blomster i alle farger. I oeyblikker er det hoest og fargene begynner aa forsvinne. Vi tok ogsaa en roadtrip den ene dagen hvor vi fikk en liten foelese av Australias outback. Kjoering paa den roede jorden, laaaange strekninger og med kaktuser i groeftekanten. Vi kjoerte til en nasjonalpark hvor Wallabien hoppet rundt (smaa kenguru). Vi hadde fantastiske dager hos Anne Margrete og John hvor vi riktig fikk slappet av litt og fikk tenke igjennom alle turens opplevelser.

Ny uke paa gang. Vi har forskjoevet oss fra Toowoomba mot soer igjen. Vi har stoppa innom en lite koselig sted kalt Yamba hvor vi surfet og sov over. Neste dag ankom vi Cresent Head som vi oppholder oss i oyeblikket. Nok et lite sted med faa turister. Her er fantastiske surfemuligheter, og vi har ordna oss med lokale surfere som tar oss med til gode surfesteder. Denne ukens vaer kan beskrives med ett vemmelig ord: REGN! Forutenom vaeret gaar dagene her i aa henge med lokale og surfe. Asutralia er et paradis! Kom alle sammen, saa snakkest vi der ute i boelgene!

Denne dataen er lite samarbeidsvillig, saa vi blir noedt til aa komme tilbake senere med bilder.. Mange mange...

The Bright Side Of Life Down Under

2008-03-21T09:03:00.014+01:00

Javell folkens!

Her kommer det etterlengtet livstegnet fra oss Mor Ulland:) Som du ser sa er vi i trygge hender med Svigermors drom og Stoplen, ingen sprell der i garden!

Etter at Tove angivelig hadde fryktelig darlig mage den 10.mars, har toerbanden blitt til fire bade dag og natt. Dagene, og ikke minst nettene, har vore varme, illeluktende, intime og minneverdige. Det hele startet som kjent i Sydney, med Operahouse og diverse "been there -done that" -greier. Etter tre dager med sightseeing og Bondi Beach, fikk vi endelig overta var kjeare leiebil Ford Falcon Stationwagon. Na folte vi oss fri som fuglen, og ut pa veien bar det. Med Torbjorn som sjofar, og de andre tre som nervose passasjerer, satte vi kursen mot Blue Mountains. Pa veien stoppet vi og overnattet pa parkeringsplassen utenfor Hillsong Church, og var med pa ungdomsmote der pa fredagskvelden. Det var en fin opplevelse, med god tale og ca. 7-800 andre ungdommer.

I Blue Mountains fikk vi litt andre opplevelser enn strandliv og byliv. I denne flotte nasjonalparken, som dere kan se litt av pa de overste bildene, fikk vi se flott australsk natur, De Tre Sostre og sist men ikke minst: Kengeru! For noen unike dyr!

Omgitt av De Tre Soster, jungel, slanger og sterk sol, fant vi ut at det var tid for litt trim. De fire flotte athletiske turistene som vi er, fant vi oss 866 trappetrinn som vi sprang ned og helt opp igjenn(!!) -pa fantastiske slipperser! For et syn!

Etter god trim og svette kropper, var surfing pa Seven Mile Beach neste programstopp. Vart forste mote med Seven Mile Beach var natten fra 16.-17.Mars. Vi hadde en 6km lang strand helt for oss selv; med stjenerklar himmel og Sigvart Dagsland pa hoytaleren, var det en fin mate og sovne pa. De neste to dagene var vi deltagere pa en surfecamp. Den inneholdt gode instruktorer, surfing 2 ganger til dagen, fin ovenatting og meget god mat -Per var i heaven! Athletiske som vi alle er, fant vi ut at surfing la veldig naturlig for oss. A padle et surfebrett fort nok er pice of cake, med di bicepsa som vi besitter. Etter hvert som rodfargen til Torbjorn og Per ble mer og mer stilfull, steig ogsa surfestilen var. En stor takk til Chris og Gee for all leardom og tolmodighet! Vi drog fra surfecampen med masse kunnskap, surfeglede og nye surfebrett!! Yeeeehh!!

Med fire nye surfebrett i bagasjen, og all maten til Per i tillegg, ble plassen i Stationwagonen var med en gang "litt" redusert. Men alt gar nar man er pa tur. Den 19.Mars tilbrakte vi i Creasant Head. Her innvia vi de nye surfebretta vare, og ble kjent med en superbra innfodt kar, Wesley. Han tok oss med pa snorkletur, der vi forhapentligvis skulle fa se haier, ufarlige vel a merke Mor Ulland og Mor Tuntland!:) Men sikten var for darlig, sa det ble bare en opplevelsesrik snorkletur uten haier. Etter en bedre middag satte vi kursen mot Byron Bay.

Byron Bay skulle by pa en mildt sagt spenstig opplevelse, nemelig FALLSKJERMHOPPING! Tidlig torsdagsmorgen motte vi opp ved Byron Bay SkyDiving, med adrenalinet rett rundt hjornet. Der var det pa med utstyret og inn i smaflyet. Da vi var 14000 fot/5 km over bakken, var det opp med dora og pa med brillene. Na var ikke lenger adrenalinet rett rundt hjornet, vi VAR adrenalin. Da vi veltet oss ut av flyet var det for sent a snu:) I 70sekund var vi i fritt fall, og det er vanskelig a beskrive hvor fantastisk kult det var. Ordet magisk dekker vel 1% av folelsen. Flott var det jo at fallskjermen apnet seg, og vi svevde gjennom de fa skyene som var. Landingen gikk smertefritt, sa a hoppe i fallskjerm kan pa det "hoyeste" anbefales!!

Senere pa kvelden var det tid for Jason Mraz konsert, pa The Tivoli i Brisbane. Og maen med stor M skuffet ikke sine fans. Det var selvsagt ren nytelse a hore Mraz synge, og Tove var noe uvanelig taus:)

Na nearmer det seg hjemreise for de to flotte karene som vi har hatt her pa besok de siste to ukene. Mange takk for besoket, med utrolig mange uforglemmelige opplevelser! Det har veart helt sjef, og ikke minst betryggende a ha to sa staute karer rundt oss. Vi kommer til a savne den friske rodfargen deres, de gode frokostene og ikke minst de utallige vitsene. Matforbruket kommer jo til a ga betraktelig ned, fra a handle 7brod, kommer vi til a handle 2!:)

Men igjenn -tusen takk for tiden sammen med dere!

Ps. Takker Aloe Vera, Rip Curl, Nutella, Subway, SunScreen 30+, Coles og The Red Hand Cave for at dere har veart med oss pa denne turen. Dagen hadde definitivt ikke veart den samme uten!

Firerbanden (Moy -fotografen, Tove -Turtle, Per -det rode matvraket, T.B -den rode kokken) takker for alle hilsner her pa bloggen, og onsker alle en riktig god paske!

Sydney, Down Under

2008-03-10T12:11:00.007+01:00

Sydney er byen! Lista med ting aa gjoere gaar aldri tom. Med full relaxing rundt hotellet og ved Bondi beach(hvor mange av Sydneys surfere var aa beskue i beste form), paa oppdrag etter bil, svinse rundt, spise og diverse har dagene forsvunnet under beina. I gaar hadde vi en fantastisk avslutning paa dagen med billetter til Hillsong albuminnspilling 2008. Vi var to av ca 25 000 som lovpriste Gud. Mye prat med Hillsong-studentene etter arrangementet som foerte til invitasjon til skolen paa torsdag.

Ellers har Tove oppfoert seg litt merkelig spesielt i dag. Vaert diverse ganger paa do, forsvunnet paa merkelig vis som foerte til at jeg ble sittende paa togstasjonen og se at tre av vaare tog stoppet og kjoerte forbi. ingen Tove.

Etter lang ventetid hvor Moey trodde at Tove hadde en gigadaarlig mage og maatte sitte paa do, kom to stramme karer gaaende med all sin baggasje i min retning. Det var ingen ringere enn Torbjoern og Per som hadde blitt lei regnet i Bergen og paa Tau og hadde avtalt med Tove og treffe oss i Sydney. Herureka! Fryd og gammen og liv i leiren!

Saa da har vi ordna oss bil, og vaert paa rundtur i Sydney.

Som sagt, fantastiske dager her i Sydney!

Kambodsja

2008-03-08T10:28:00.014+01:00

Fra landsbyen ankom vi Bangkok kl 04.00 paa morningen. Datoen var 3 mars og vi hadde 3 dager aa slaa ihel foer vi stakk til Aussi. Uplanlagt kasta vi oss med en buss til Kambodsja. Uten visum ankom vi grensen. Her ble vi kjoert videre av en tuk-tuk-sjaafoer til et sted vi kunne skaffe oss noedvendig visum. Etterhvert som vi fylte ut papirer, halveis betalte, lukta vi ei lite kjaerkommen lunte og skjoenta at vi absolutt var paa feil sted. De ble plutselig saa ivrige paa at vi skulle signere og samtidig spurte oss om vi var single og diverse romantisk dritt. Det toppet seg da vi moette to andre backpackere som fortalte at vi kunne skaffe et mye billigere visa dersom vi gikk helt til grensa. Ja, da var vi veldig fornoeyd med oss selv at vi allerede hadde betalt!!:( Tove gav dem en liten lekse foer vi roede i fjeset av irritasjon krysset grensa med dyrt visum!. Vi moette igjen Darren(USA) og Nayleen (Canada) over grensa og delte taxi til Siem Reap. Der fant vi et felles hostel for to netter. Etter restaurant, market, prat, et par runder med " hjerter" og litt filmkameramimring fra landsbyen var vi klar for senga. Neste morgen hadde vi booket tuk-tuk kl 05.00!

Tuk-tukene kom og vi startet turen til Angor Wat. Et stort kjent omraade med eldgamle templer overalt. Man vet lite om historien bak templene selv om de regnes som jordens 8. underverk.

Vi kom til det mest kjente templet rundt kl 06.00 og var sammen med hundrevis av andre troette fjes med kamera i haanden, klar for soloppgangen! Et fantastisk syn som aapnet dagen vaar. Naa var det for oss aa traske rundt og utforske diverse templer i ca 12 timer. Da ble vi kjoert til et tempel hvor vi skulle faa nyte en vakker solnedgang som vi aldri fikk se. Slitne bein etter en fatastisk dag med mye Kambodsjahumor fra norske og amerikanske kompiser.

Neste dag var dags at aaka hem igjen til Bangkok. Vi booket en VIP buss slik at vi kunne sove oss over grensa. Den gang ei. Da vi fikk bussen var det totalt motsatt av en VIP-buss. Det var en eldgammel versjon av en buss som var saa overfylt at Moey maatte slaa seg ned i midtgangen for 6 timer. Ingen air-con, ingen plass aa hvile hodet. Tove var den heldigste. Hun hadde bare faatt et stort hull i gulvet under seg hvor det pudrete stoevet, fra aarets vei, kom opp og la seg som en fargerik kappe paa Toves velstelte kropp. Aah. for en kappe etterhvert som km ble tilbakelagt. Det ble ein heisan dyr tur. Heldigvis klarte Moey aa skaffe seg det forreste setet de to siste timene og brukte tiden paa aa lese bok som var en umulighet paa veiene der, pluss at hun proevde aa vise sjaafoeren at det var et "no smoking"-skilt i bussen da han tente seg en roeyk. Uten resultat selvfoelgelig. Reisen til Bangkok tok oss 13 timer. I Norge ville det maks vaert 5 timer. Dette pga ukjoerbare veier som krever 30km/h, lange stopper paa restauranter som betaler foererne for aa stoppe og obligatorisk paafylling av luft i slitte dekk, for ikke aa glemme 2 timer ved grensen for aa bytte buss..

Men Bangkok ble det. Etter en natt med god soevn stod vi tili opp for aa komme oss til flyplassen. Neste stopp Singapore. Neste stopp Sydney.

Da har vi endelig entret landet Down under folkens. Her er god gang med eller uten fiskestang!
See you mates!

HIMMELSKE DAGER

2008-03-05T18:57:00.013+01:00

Etter 5dager i Chiang Mai, gode minner og sann ca. 337 myggstikk/loppebitt rikere (fordelt 8 mot 329 per person), var det paa tide aa forflytte seg litt sor igjenn, denne gangen til byen Mae Sot. En liten by vi visste lite om. I Mae Sot ble vi mott av en hyggelig tronder, et mannebein av dei sjeldne, Ole-Jorgen. Han har tilbrakt det siste 1 1/2-aret av livet sitt i landsbyen, Noh Bo, der han har bygget barnehjem for foreldrelause unger. Sammen med andre ildsjeler star han i spissen for den daglige driften av barnehjemmet. Hyll, hyll! Etter en bedre middag med Ole-Jorgen, og hans broder, Petter, kjorte vi inn til landsbyen.

Neste dag begynte med allsang kl.06, om dei to reisende deltok kan forbli et ubesvart sporsmal. Etter en meget frisk start pa dagen viste Ole-Jorgen oss rundt, og vi fikk mote mange fra Karen stammen som bor i landsbyen. Det var veldig spesielt a ga rundt a se hvilke forhold desse familiene lever under, ting er virkelig skjevt fordelt her i verden. I tillegg setter slike opplevelser ting i perspektiv, noe vi hadde godt av begge to. Etter hvert gikk vi til barnehjemmet, der vi fikk mote alle ungene, det var et uforglemmelig mote. Klisje, men dog sa sant. Ungene var sa glade og viste oss en beundringsverdig fortrolighet med en gang. Pa barnehjemmet fikk vi lekt med dem, og det var mange magiske oyeblikk. Litt senere pa dagen gikk vi a badet i elva, 5voksne og 25unger. Det var helt vannvittig!;) Heldigvis var vi like mange som vendte tilbake fra badinga. Noe som er verdt a nevne er at dette barnehjemmet, der det bor ca. 40 unger, drives for 40 000 Baht i maneden. Til sammenligning fant vi ut at vi tjente til sammen 300 000 Baht i maneden heime i Norge.

Senere pa kvelden var det samling i kjerka i Noh Bo, den var fullstappa med folk i ALLE aldre. Alle barna fra barnehjemmet var der, og det var i hovedsak ungene som stod for programmet; med bonn, korsang, solosang og allsang. Nar vi kom inn i kjerka, motte det oss ei stor tavle pa veggen der det stod: "Commit to The Lord whatever you do, and your plans will be succeeded." Sammen med alle inntrykka fra tidligere pa dagen, ble dette veldig rorende for oss begge. Mens vi som lever i overmate velstand, ofte bekymrer oss til verke over; kjearlighet, sovntap, vekt, myggstikk og ikke minst penger, legger desse folka livet sitt fullstendig i Gud sine hender. Og alt blir gjort med en ekte hjertelig glede, med dansing og synging. Vi hadde ogsa blitt utfordret til a dele noe under samlingen, pa engelsk vel og merke. Det kunne vi selvsagt ikke si nei til, sa vi fortalte om "Jesus- livets brod" - evt. "Jesus- livets ris".

Den siste dagen ble ikke mindre spesiell. Dagen startet kl.07(!), med gudstjeneste i kjerka. Derettet ble vi spurt om vi ville veare learere for en time, i faget Bibelen. A fa lov til a veare learer har alltid vaert en stor drom for oss begge, sa sjansen lot vi ikke ga fra oss. Det var ikke mindre enn 60unger i klassen, og dei fleste av dem buddister. Vi valgte historien om Den Gode Hyrde som vart ekspertomrade. Moyfrid var forteller, mens Tove var tegner/skuespiller. Til gjengjeld sang de for oss, alle 60ungene, staende og syngende for full hals. Wow! Verdt alle inngangspengene alene! Utover dagen fikk vi leke enda mer med ungene, og all den tid vi fikk med dem foltes dyrebar. Ole-Jorgen var virkelig elsket av barna, og det var ikke vanskelig a se at det foltes gjensidig.
Alt for fort kom tida for avreise for oss, og det var trist a si hade til alle ungene. Det var sa lett a bli glade i dem, og vi skulle onske vi kunne bli lengre. Men vi matte reise, sa vi tok farvel fra lasteplanet pa pickupen, og dro avgarde. Neste stopp: Bangkok!

2008-03-05T18:22:00.004+01:00

Bilder fra dykking 23feb ved Phi Phi- oyene:

2008-02-28T10:09:00.011+01:00

Chiang Mai:

Thailands nest stoerste by i teorien. Men dette foeles virkelig ikke som en storby,men mer lik Stavanger med et helt annet miljoe. Her merkes stor forskjell i antall turister sammenliknet med Phuket, bare noen franske og engelsktalende backpackere som vandrer fredelig rundt. Prisene er redusert betraktelig fra strandlivet i soer til innenlandsoppholdet i nord. Her bor vi paa ok-stander-hotell for 25kr natten.

Paa mandag 25.feb moette vi Malin (Fjellhaug) og venninna Ellen. Haerlig gjensyn og spennende samtaler om deres liv paa landet ved barnehjemmet:) Dersom vi trodde at vi hadde blitt litt herdet naar det gjelder hygiene, mat og bo-levekaar boer man ta en snakk med disse to svenske flickorna.

Tirsdag: Da startet vaar 3-dagers hiking-tur til fjellene nord for Chiang Mai. Programmet for turen saa spennede ut, og to netter i jungelen var perfekt. Turen ble litt annen. Resten av de 8 deltakerne paa turen skulle alle reise hjem etter en natt. Og alt vi skulle oppleve paa tre dager skulle de oppleve foer lunch neste dag. Dessuten var ruta en helt annen, og vi skulle besoeke noen helt andre landsbyer enn vi var fortalt. Forvirret fortsatte vi turen etter at guiden hadde bekreftet at vi var paa riktig tur. Etter jungelvandring, landsbybesoek, elefantridnig og bamboo-rafting og litt oyebrynhevende tilstander paa kvelden der vi ikke vet om det var fjell-luften eller andre saker som skapte liv i leiren, reiste vi hjem sammen med resten av gruppa neste dag. Baade de fra Australia, Frankrike og Nederland var enige at en tredje dag i jungelen for oss 4 jenter kunne vi kanskje finne paa en annen gang.

Da vi kom hjem stakk vi til bookings-firmaet, forklarte at vi fikk en helt annen tur enn hva som var blitt fortalt og fikk diverse penger tilbake. Ha ha, men til tross for hjemreise tilbrakte vi to fantastiske dager i jungelen!
Merk: i loepet av bamboraftinger var Tove vitne til to slanger i elven. Den ene guiden fanget en kongekobra i loepet av rafteing(drepte den med hendene). Det merkverdige var at i denne elven hadde vi nylig badet. Jada, ville tilstanda in the mighty jungel.

I kveld blir det thaiboxing og nightmarket paa disse jentene. Hilsen turtle og Moey.

2008-02-25T08:32:00.001+01:00

Phuket:

Fra Surat thani til Phuket- fullstappa buss med dundrene thai-musikk skrikende fra hoeytaler rett over hodet i 4 timer. Det kuleste var at naar vi ikke fikk sove pga musikken, hadde de karaoke paa skjermen fremme i bussen. Saa det var bare aa synge med. Den beste delen av bussturen var det korte minuttet hver gang de skiftet DVD-plate.

Foer vi naade Phuket, stoppet vi et sted hvor vi kunne forhaandsbooke guesthouse/hotell. Det merkverdige her: En koselig jente som skulle hjelpe og ringe rundt--> avbrutt av verdens mest motbydelige lady-boy som tok mobilen ut av haanda hennes mens hun snakket, la paa og saa paa oss: " Now, listen to me!". Han fortalte at han hadde jobbet i 10 aar og visste alt, blant annet at det var fullbooket overalt hvor vi hadde tenkt oss pga high-season (turistsesongen). Han ville ha oss til aa booke alle nettene i Phuket town (langt fra strendene). Vi nektet denne motbydelige frekkheten han viste oss, booket en natt i Phuket town og ville paa egenhand dra ut til Karon(vaar planlagte sted) og sjekke om alt virkelig var opptatt. Lady-boyen ba oss ringe om vi fant noe ledig saa skulle han betale for oss. Vi tok bussen fra Phuket town til Karon og booket LETT alle nettene paa et mye billigere guesthouse, 2min gaa-avstand fra stranden. Heureka, hvorfor skrev vi ikke ned nr. til Mr lady-boy.

Karon, Phuket: Sol, strand, solkrem, sand, hav, snorkling, boelger, is, frukt(shake), bikini, beachvolley, restaurant, relax, shopping, shopping, prate-prute-prate-prute, sjokoladepancakes, fryd og gammen.

3 av 3 jenter fikk sydd ny kjole. 3 av 3 jenter var svaert fornoeyd med resultatet. Pluss: Verdens koseligste skredder- nydelig mann med nydelig humoer! ( Skredden husket igjen Tove fra sist hun var i Phuket- 2 aar siden)

22. Feb- INGJERD FORLATER TROPPEN:( 2 jenter stuck alone. Naa maa plutselig VI tenke paa rollen som miljoe-arbeider. TAKK FOR FANTASTISKE DAGER INGJERD!

23.Feb- Dykking for alle penga. Dagstur med to fantastiske dykk blant koraller og fisker ved Phi phi islands. En av dykkeinstruktoerene: 4000+ dykk, vaar instruktoer: 2000+ dykk, vi: 8 dykk:)

Hejdaa strandliv og hav. Hva morgendagen vil bringe faar vi vite i Chiang Mai, nord i Thailand!

2008-02-24T14:11:00.000+01:00

Snufs, Snufs...Da har jeg forlatt de to. Det føles som naar en hoenemor forlater sine kyllinger for aa bli hoense frikasse. Haaper di husker hvordan di skal fly. Det var med en mini van ensom og alene jeg forlot Phuket og de to. Turen hjem gikk bra, var saa heldig aa faa midtplassen paa flyet. Saa om jeg ville strekke litt paa beina maatte jeg vente til mine to sidekamerater vaaknet. Saa den 13 timer laaange flyturen fra Hong Kong til London kunne jeg lett ha utviklet sittesaar. Ellers hadde jeg flaks fra turen London-Oslo, endte paa buisness class. Ante ikke at det var saa komfortabelt bak gardinet som skiller buisness fra ordinary!

Moette en herlig mann fra Australia der som hadde en mor paa 75 som datet en indoneser paa 28, Herlig!

Turen i sinn helhet har vaert fantastisk! Ville ikke vaert foruten alle opplevelsene. Trist aa forlate mine venner i sol og varme, men godt aa komme hjem til regn og snoe slaps i Norge!

Go tur videre Moey og Tove! Sett ned foten der jeg ville gjort det! og til dere kjaere blogg lesere: Kom dere ut i verden!!!

-Ingjerd-

2008-02-21T11:44:00.000+01:00

I luksusfly landet vi i Bangkok. Naa var det ikke lenger hvite strender og blaatt hav, men en tett befolket by med eksosen liggende som en tett skodde fremfor solen. vart foerste moete med Bangkok ble en "heisa" tur med taxi. Mannen bak rattet kunne kjoere men hadde ingen retningssans eller GPS, saa hotellet hvor Ingjerd skulle faa flybillettene sine, var som aa finne en naal i en hoeystakke for denne mannen. Det beste av alt var at han ikke kunne et eneste ord engelsk, saa det ble et par rundturer. Det var jo i og for seg greit for da fikk Tove filmet de samme stedene flere ganger. Taxi mannen hadde oeyet for detaljer.

Vel fremme ble saken "Flybilletter" et stoerre problem. Men med et smil og en veldig hjelpsom Kilroy- Bangkok- turist-informasjon-dame ordnet det seg i siste liten. Saa bekymrede blogg lesereP; Ingjerd kommer hjem!

Vi stasjonerte oss selv paa Rikka Inn, som ligger midt i Backpacker paradiset; en gate med bare prutemarked, andre backpackere og party party. Her fikk vi sett mye rart. Blant annet moette Ing og Moy, Jack Sparrow. Han satt paa en krakk aa solgte smaafinesser. Utrolig lik! I denne gaten gjorde vi mange gode kupp.

14Februar: What a day!
Ingjerd ble vekket paa sengen med Hurra sang og kake! Ettersom Moy og Tove har faatt en forkjaerlighet for den Thailandske kongen, hadde de bestemt at dagen utflukt var hans palass: Grand Palace. Her snakker vi gull og stas! Etterpaa trodde Ing at turen gikk hjemover, men de to andre er noen slu rever og hadde laget overraskelse tur til shoppingsenter. Det ble mye moro da Ingjerd var paa nippet til aa hisse seg opp over tuc tuc sjaafoeren som bare kjoerte feil! Valentines day i Bangkok er ikke som i Norge. Senteret oste av kjaerlighet og de tre jentene sendte sine utkaarede noen tanker, hvem naa enn det er.

En skulle tro at denne kvelden skulle innebaere party party for Ing, men nei. Resten av dagen feiret de tre i hver sine lugarer med ukjente menesker, paa natttog til Phuket (Surat thani). Ing var saa heldig aa faa dele lugar med 5 andre, deriblant et skrikende barn. Lugaren var kanskje 3x3m, saa her vaer det overmaate koselig.
Behagelig eller ubehagelig: opplevelse kan en vel si, mens vi tuffet oss av sted til vaart neste stoppested: Phuket.

2008-02-16T16:32:00.000+01:00

- Koh Lanta-

Tove i svevet med oestlig engelsk og gebrokken hudfarge paa bussen til den ukjente oey. Trioen Tove,Ying og Yo var et faktum. Hvor var Ing og Moey? Ing i kvilemodus, moey som en dassblaut svamp paa bakerste rad i bussen som den eneste uten air-con.

Guiding, restaurantbesoek, hjelp til guest-house-booking, tilgjengelig moped med bror som sjaafoer, god gang og fiskestang med lokale helter- Ying og Yo.

Sjalabais med Ying og Yo og ekko transer. Party party og ikke glem Yo's kjekke broder som de tre norske kunne legge sine oeyne paa og gi et bekreftene blikk til hverandre. Ing trakk det lengste straaet. Tuk tuk!

Tuk tuk, og vips en strand, palmer og blue water. Soling, bading, beach og jogging. Ah ha haerlig!

4-island-tour: Heureka for et herlig liv! sitte aa sole seg paa bauen av en baat, med musikken til Jack Johnsen sigende inn i oeret. Foerste stopp innebar snorkling paa en helt nydelig plass, saann som vi ser paa bilder typisk. Krystallklart vann og mye fisk. Oey nr. 2 var tiden foer lunch. Tove og Ing fikk besoekt tidenes ekleste toalett! Vi fant ut av alt vi har sett var dette det verste! La fantasien gaa! Oey nr 3. Svoemmetur i grotter paa rad og rekke, midt i moerket fikk vi alle lattertekke. Kom til et lite bortgjemt paradis paa jord. En oede strand, klart blaatt vann og hoey klipper med jungel paa alle kanter moette oss paa andre siden av grotten. Nice nice baby! Oey 4: Snorkling blant fisk i alle farger. Fisker man ser i akvariumet til "Nemo". Heimatt etter en lange minutter hvor moey skulle avslaa tilbudet om middag fra mister "bad-talking-english-boy".

Booking av fly og Bangkok- you know me!

2008-02-11T06:05:00.000+01:00

Du vide verden!

En sier ofte at verden er ikke stor naar man treffer naboen paa gata i utlandet, men det skjedde ikke oss. Vi har heller faat erfare at verden er stor. Malaysia har vaert vaart oppholdsted de siste 5 dagene. Vi har har hatt saa utrolig mange store opplevelser at verden kan bare ikke vaere liten. Aa staa klokka 02.00 i Kuala Lumpur uten penger, mat og overnatting var lite sprekt, men med god hjelp av herlige mennesker kom vi oss til Ipoh samme natt. 06.00 i Ipoh var planen aa komme seg til Cameron HIghlands. Jeg lurer paa om vi ofte ser litt "lost" ut, for alle vil hele tiden hjelpe oss og ta vare paa oss. Ipoh ga oss et moete med en snedig, gla-i-livet kar. Han hadde ca. 4 laaange framtenner. Han ordnet buss, taxi og bank besoek for oss og vaer rimelig lysten paa aa bli me oss til Cameron! Da maatte mor Moy sette foten ned.

Cameron Highlands hadde mange hoeyde punkter:

Daniels Lodge (hostellet, hvor dusjen er paa doen og veggene saa tynne som papp.) (Tove greide iallefall aa hoere alle andres dobeseok).

Jungel Tracking: 8 timer lang tur i Jungelen, landsby besoek, og bading i fossefall! Utsikt over evig laaange teplantasjer, mens vi sippet lokal te.

Sightseeing med lokale kjekkaser paa moped. Mest sannsynlig vil vi vaere aa se i et Indisk familie album. kanskje til og med paa veggen i et indisk hjem!

Neste stopp: Penang!

Hade bra Penang! For et skitthull!

Neste stopp: Langkawi

Hade bra Langkawi! Det gaar jo ingen baat!

Neste stopp Koh Lanta! Hvor og hva er det? Hvem vet, vi reiser aa ser.

2008-02-07T17:06:00.000+01:00

Ni Hao fra Singapore!

Singapore har alt, et mini New York. Hoye skyskrapere og vakre bygninger, store shoppingsentrer, rene gater, meget strenge lover og marked. Singapore inneholder India, Kina og Araber-land, og med det foelger hinduisme, buddhisme og islam.

Hoydepunkt fra vaare 2 hele dager i Singap:

En halvtime paa det indiske markede var mer enn nok: Det foerste Ingjerd fikk oye paa var mannen med vannhodet, et gigantisk vannhode, vi snakker tredobbelt hode som hang nedover til brystkassen. I neste nu, froskedama. Ingjerd er i statisk sjokk. En tykk liten 80aar-gammel kvinne i akrobatisk froskelaarstilling. Sitte-paa-huk-spagat. I en svimlende stank av taafis av soppfoetter, fisk og skalldyr, roeyk, svette, begveget vi oss inn i indernes svar paa matbutikk. Her fikk vi alle delikatesser: en-meter lang hvit aal, flaade hoener med negler og oeyne, fersk blod fra hvem vet hvor, raat kjoett fra svette hender og roekt i en sneip av Dunhill. Til slutt, men ikke minst kunne vi proeve lykken i selvplukk-akvariet hvor rutene var sotet av hvem vet hva. Og alt dette utforsket Ing og Tove, mens Moey hadde en interessant prat med en som Ingjerd hadde notert hadde sopp.

Hinduistisk tempel med hellig bad.

Chinatown- prat og prut.

Svindel fra serioest reisebyraad: Planen var aa reise oestkysten av Malaysia. Pga monsunen og Chinese New Year endte vi opp kl 02.00 i Kuala Lumpur, uten mat, uten overnatting og uten penger. "Knip igjen!", ropte Moey for pengene strakk ikke til et dobesoek. Heureka for Audhild(Toves soester) som hadde sendt med Tove thail. bath. Det ordner seg alltid for snille barn. Svindelen gikk ut paa at reisebyraad-dama hadde lyst til aa feste siden det er Chineese New Year og trengte ekstra loenning. Vi betalte 300NOK for en busstur vi kunne faat til 50NOK. Vi laerer saa lenge vi lever.

Ellers lever vi livet i en tidsfri sone hvor bussen gaar nar det passer seg og arbeidsdagen har verken begynnelse eller slutt fordi det finnes ingen forskjell mellom dag og natt forutenom moerket.

Vi beklager daarlig oppdatering og faa bilder, men det har vaert liten tilgang til internett og PC'ene er for daarlige til aa laste opp bilder.

Tove og Møy hilser Verden!

2008-01-09T12:23:00.001+01:00

Rai rai og velkommen til Tove og Møys simple reiseblogg!

Vi er ingen drevne bloggere, men håper å oppdatere siden etterhvert som turen kommer i gang i februar. I mellomtiden kan dere lære dere en sang:

"Ja, kom alle sammen bli med. Vi flakser og bakser avsted. Til Eventyrland for å se: På surfing, og dykking og alt som er gøy, med nye solbriller og littegranne tøy!"

I anledning Asia, vil vi introdusere det tredje reisefølget. I 3 uker er vi beriket med ét hærlig menneske på seilasen. Ingjerd mente at Tove og Møy aldri ville klare seg alene, og ordnet derfor opp med å bestille billett med retur fra Thailand. Med jubel i leiren gleder vi oss alle tre til å starte turen som den hengivende trio.